Vann, oksygen og salt

Korrosjon er en kjemisk prosess som generelt fremmes av vann, oksygen og salt, for eksempel veisalt og luftbåret havsalt i miljøet. Beleggets barriereegenskaper hindrer at disse stoffene får tilgang til underlaget og kan gi mange års utsettelse av korrosjonen. På grunn av forskjeller i de atmosfæriske miljøene er det ikke mulig å gi generelle opplysninger om korrosjonshastigheten.

Når bygningsdesignere skal spesifisere et bestemt forbehandlet stålprodukt med en garantert yteevne, er bygningens plassering den viktigste faktoren i ligningen. Tomter ved kysten kan f.eks. være de mest aggressive og krever langt mer av produktet enn tomter i byen eller på landet.

For å gjøre spesifikasjonsprosessen enklere har Corus utarbeidet følgende generelle klassifiseringer av bygningens plassering, og de enkelte forbehandlede stålproduktene klarer seg mer eller mindre bra på hver av disse forskjellige plasseringene:

• Landområder – områder inne i landet uten forurensning.
• Byområder – områder inne i landet med lav forurensning.
• Industriområder – områder med høy forurensning.
• Kystområder (10-1 km) – med en betydelig mengde saltvann i luften.
• Kystområder (<1 km) – så nært havet vil luftbåret salt påvirke korrosjonen vesentlig, og bare de beste beleggene egner seg.

Corus definerer en minsteverdi for “Period to Re-paint Decision” (PRD) som det tidligste tidspunktet der eieren av bygningen bør vurdere overmaling.

I praksis skiller Confidex®-garantien for Colorcoat HPS200® bare mellom kystområder (<1 km) og ikke-kystområder, men disse definisjonene bidrar til å identifisere den optimale levetiden for forbehandlet stål i alle miljøer. Holdbarhetstallene for Colorcoat® fra Corus har et enestående fundament. De er resultatet av 50 års produkttesting og konkrete erfaringer med værpåvirkninger i mange miljøer.

Kilde: Corus Colorcoat® Building Manual, 2004.